Kaker smaker godt med havredrikk, selv den digitale typen. Er det OK for deg at vi bruker kaker på denne siden? Hva mener du med kaker?

New! Oat Drink With Carbon Dioxide Equivalents

Var det tallene på havredrikkartongen som brakte deg hit? Kult. Vi håper matindustrien også tar turen innom.

Mennesker spiser og drikker mye. Det betyr at all den spisingen og drikkingen vi mennesker driver med på en daglig basis over hele verden til sammen får en massiv innvirkning på planeten vår. Faktum er at matforbruket vårt står for en fjerdedel av hele planetens drivhusgassutslipp. Så, som du har hørt en million ganger før, vil alle endringer vi mennesker kan bidra med definitivt gjøre en stor forskjell. Men den delen der alle vet nøyaktig hvordan de skal gjøre alle disse endringene, eller hvor de i det hele tatt skal begynne, ser fortsatt ut til å mangle.

Så vi tenkte «hadde det ikke vært kult hvis det var enkelt for folk å se og sammenligne forskjellige produkters klimapåvirkning rett der i matbutikken før de engang bestemmer seg for å legge varen i kurven?» Men vi tenkte det ikke på en sånn «kunne vært gøy for oss, som et lite havreselskap, å sette tall på klimapåvirkningen på produktene våre» måte, men mer på en «vi mener den slags forbrukermakt bør være lovfestet, om ikke en menneskerett» måte. For hvis man tenker over det er ikke et krav om å vise en matvares klimapåvirkning så veldig annerledes enn kravene som gjelder for merking av fett, sukker eller næringsinnhold. Men det kan ta tid å få alle involverte parter til å bli enige om hvordan det skal gjennomføres – derfor har vi bestemt oss for å ta ledelsen og gjøre det på egenhånd. (Eller, ikke helt på egenhånd da, men med et firma som heter CarbonCloud. Vi forteller mer om det senere.)

 

Eh... karbondioksid... hva?

Alle verdier oppgis i karbondioksidekvivalenter (CO2e), den samme måleenheten som brukes av UNFCCC og EU-kommisjonen, og som konverterer de ulike effektene av forskjellige gasser til den tilsvarende mengden CO2 det tar å skape den samme drivhuseffekten. Er du med? Med andre ord kan du sammenligne en flytur med et kjøttstykke eller en genser med et glass havredrikk (eller ting det er mer logisk å sammenligne, som to forskjellige måltider eller flytur vs togtur).

... og hvor?

I tilfelle du ikke har lagt merke til dem enda vil vi gjerne fortelle at du nå kan finne CO2e-tallene våre på baksiden av kartongene, og i noen tilfeller i en liten boble på forsiden. Det kommer til å ta noen måneder for oss å få regnet ut tall for alle produktene våre, så hvis du er typen som liker å være tidlig ute, foreslår vi at du besøker produktsidene våre der tallene blir lagt ut så snart vi får dem. Den gode nyheten er at innen 2019 er over burde alle tallene være på plass.

Climate footprint magnifying glass

 

Hei matindustri! Vis oss tallene deres.

Så. Det eneste problemet med alle disse tallene er at de ikke egentlig forteller oss så mye, så lenge det ikke finnes noe å sammenligne dem med. Er 0,38 CO2e sykt bra eller latterlig dårlig eller noe midt imellom? Løsningen er selvfølgelig at flere av matprodusentene legger tallene sine på bordet, eller aller helst rett på emballasjen. Så ikke vær redd for å kontakte matprodusentene du gjerne vil sammenligne oss med og på en høflig måte kreve at de skal vise oss tallene sine. Du kan skylde på den noe pågående tonen i denne teksten, hvis det hjelper.

And while you’re waiting for the numbers to come in, you might want to check out the "One Planet Plate" website created by the Swedish WWF together with researchers. It can give you a feeling of what numbers are reasonable. Their theory says the framework for a sustainable weekly menu is 11 kg CO2e per person, which corresponds to about 0.5 kg CO2e per meal.

cheese chicken pork beef illustration full

 

Hvordan regnet vi ut våre produkters klimapåvirkning?  

Først og fremst, vi gjorde ikke utregningene selv. De er gjort av et firma som heter CarbonCloud. Det er viktig å understreke. CarbonClouds modell er basert på 20 års forskning og har blitt gjennomgått i forbindelse med et stort antall vitenskapelige publikasjoner. Det brukes av svenske Naturvårdsverket og er grunnlaget for internasjonalt samarbeid, for eksempel mellom Princeton University og Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK). Ok. Over til «hvordan».  CarbonClouds beregninger bunner i en analyse av de forskjellige stegene i et produkts livssyklus - i vårt tilfelle, fra gården til butikken. I denne typen livssyklusanalyse ser man ikke bare på hvor mye drivhusgassutslipp produktet genererer generelt, det blir også tydelig hvilken steg i syklusen som fører til mest utslipp – og veldig ofte er det ikke de verstingene du forventer.

Hvis man ser nærmere på hvert steg kan man for eksempel se at de største tallene i matproduksjon ikke stammer fra transport eller emballasje, men nesten alltid ligger i det steget som skjer på gården – under produksjonen av produktet i seg selv. Under her kan du se hvor mye CO2e som genereres i hvert steg av produksjonen av vår havredrikk opp mot produksjonen av kumelk.

staplar no

I dag utgjør animalske produkter mer enn halvparten (60%) av globale utslipp knyttet til mat, men står bare for 18% av kaloriene*. Det er åpenbart sløsing av ressursene, og en av grunnene til at så og si alle forskere er enige om at vi mennesker må spise mer plante-basert hvis vi vil håndtere klimautfordringene vi står overfor.

 

Hva er inkludert i regnestykket for havredrikk?

  • Farm: Utslipp relatert til produksjonen av havre og rapsolje (som sammen med vann utgjør mer enn 99% av vekten i havredrikk). Dette inkluderer blant annet N2O (nitrogenoksid) utslipp fra jordsmonn og CO2 (karbondioksid) utslipp fra produksjonen og drivstoffet/elektrisiteten til traktorer og andre maskiner. Utslipp knyttet til gjødsel er også inkludert.
  • Fabrikk: Varme- og strømforbruk i fabrikkene og i produksjonen av havrebase, rapsolje og havredrikk. Tallene er lave takket være en stor andel fornybare energikilder.
  • Emballasje: Utslipp knyttet til produksjon og transport av emballasjemateriell og pakking.
  • Transport: Transport av havre og raps fra åker til mølle og fabrikk (for produksjon av rapsolje) og deretter videre til fabrikken for produksjon av havrebase. Transport av havrebase til havreproduksjonsstedene. Transport av ferdig havredrikk til forskjellige markeder. Beregningene tar hensyn til at visse transporter kjøles.

 

For komplett metoderapport, klikk her for havredrikk og her for kumelk.

Hva er ikke inkludert - og hvorfor?

Vel, et sted må man dra streken. Produksjonen av utstyret/maskiner og bygninger er ikke inkludert i disse regnestykkene, ei heller våre ansattes reisevei til og fra jobb eller annen arbeidsvirksomhet som forskning, produktutvikling, salg og markedsføring. Grunnen til det er at disse drivhusgassutslippene er estimert som veldig små i forhold til summen av utslipp og omtrent ubetydelige.

Hva med produktets liv etter butikken?  

Utregningene inkluderer stegene fra gård til butikk. Men vi hører deg. «Hei, dette dekker ikke hele produktets liv!» Sant. Men hva som skjer med produktet etter at det forlater butikken er vanskelig å følge med på, ettersom vi ikke vet for eksempel hvordan og hvor langt det transporteres av forbrukeren, eller om og hvordan produktet resirkuleres. Så, når det kommer til klimapåvirkningen i produktets livssyklus etter butikken, kan du gjøre forskjellen selv! (Vil den pågående tonen i denne teksten ingen ende ta?)

Ok, så nå kan vi bare lene oss tilbake og slappe av?

Nei, absolutt ikke. For selv om våre produkter er mer miljøvennlige enn mange alternativer, vil vi at de skal bli enda bedre. Det er nettopp det vi jobber med hver eneste dag! Så hvis du har tid til overs og vil bli ekspert på hvordan vi jobber (og den nåværende statusen på alt sammen) så har vi en bærekraftsrapport som bare ligger og slapper av på andre siden av nettsiden vår og venter på at du skal lese den. Bare klikk her og nyt!

*Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers: J. Poore1 and T. Nemecek (2018)