Skip to content
Magnifyer showing CO2 label on oat drink pack

HAVREDRIKK MED CO2-EKVIVALENTER

Dersom du lurte på hvordan og hvorfor vi kom frem til dette tallet er på rett sted!

Klimapåvirkningen til produktene våre uttrykkes i antall kilo CO2e pr. kilo pakkede matvarer. Beregningene er basert på en vurderingsmetode for livssyklusen fra gård til butikk. I dette tilfellet betyr det at vi tar hensyn til alle trinnene i livssyklusen, fra produksjon av landbruksråstoff, gjennom landbruk, transport, bearbeiding, pakking og distribusjon til produktet ligger i hyllen i dagligvarebutikken. Klimafotavtrykket som beregnes tar ikke hensyn til transport fra dagligvarebutikken til sluttbruker, bruk av produktet eller kasting av produktemballasje..

Det er viktig å merke seg at vi alltid jobber for å forbedre og oppdatere data som ligger til grunnlag for beregningen av fotavtrykket til produktene våre, noe som betyr at tallene kan (og vil) endre seg over tid. Siden det tar lengre tid å oppdatere et trykk på en emballasje enn å oppdatere digitalt, vil de nyeste tallene alltid være å finne på hjemmesiden vår.

VERIFISERT AV EN TREDJEPART

Beregningene er utført av LCA-spesialisten vår i et verktøy eid av et selskap som heter CarbonCloud og som er basert på en biofysisk modell utviklet gjennom mer enn 20 år med vitenskapelige prestasjoner. CarbonCloud verifiserer beregningene etter at vi har utført dem. 

EHM ... KLIMA-FOTAVTRYKK,
HVA ER DET?

Alle verdiene uttrykkes i CO2-ekvivalenter (CO2e) – den samme måleenheten som brukes av Klimakonvensjonen (UNFCCC) og Europakommisjonen – som omregner forskjellige gassers varierende påvirkning til verdien av CO2 (karbondioksid) som ville blitt brukt for å skape den samme drivhuseffekten. Med andre ord, du kan sammenlikne en flytur med et stykke kjøtt eller en genser med et glass havredrikk (eller ting som er mer logisk å sammenlikne som to forskjellige måltider eller tog- og fly-reise).

Cloud shaped divider

HVA ER INKLUDERT I HAVREDRIKK-BEREGNINGENE?

  • Landbruk: Utslipp knyttet til landbruksproduksjon av f.eks. havre, raps og andre ingredienser. Dette inkluderer blant annet N2O (nitrogenoksid)-utslipp fra jorda og CO2 (karbondioksid)-utslipp fra produksjonen, samt bruk av drivstoff/elektrisitet til traktorer og annen bruk av landbruksmaskiner. Utslipp knyttet til kunstgjødsel og sprøytemidler er også inkludert.
  • Bearbeidelse av ingredienser: Forbruk av elektrisitet og gass i møllen (avskalling av havren) og produksjonsanlegget for rapsolje.
  • Transport av ingredienser: Transporten av ingredienser fra jorder til fabrikk og mellom fabrikker.
  • Oatly-fabrikken: Forbruk av elektrisitet og gass i produksjonsanlegget for havrebasen og havredrikken.
  • Emballasje: Utslipp knyttet til produksjon og transport av emballasjemateriell og emballasje.
  • Distribusjon: Distribusjonen av sluttproduktet fra fabrikk til marked. Beregningene tar hensyn til at enkelte transporter er nedkjølt.
Oat drink flowchart from agriculture to factory to product and shipping to the store
Cloud shaped divider - Bottom
think bubbles

HVA ER IKKE INKLUDERT
– OG HVORFOR?

Produksjon av utstyr og bygg, eller produkttap etter fylling, er ikke inkludert i beregningene. Det er heller ikke transporten til og fra jobb for våre ansatte eller overordnede forretningsaktiviteter som forskning, produktutvikling, salg og markedsføring. Grunnen til dette er at det er vanskelig å tilskrive disse klimagassutslippene til ett enkelt produkt, og de er også estimert til å være meget små i forhold til de totale utslippene i «livssyklusen» «til ett produkt».

HVA MED LIVET TIL PRODUKTET ETTER BUTIKKEN?

Beregningene inkluderer trinnene fra gård til butikk. Men vi hører hva du sier. «Dette dekker jo ikke hele levetiden til produktet!» Sant det, men hva som skjer med produktet etter at det er kommet til butikken, er vanskelig å finne ut av, fordi vi ikke vet noe om for eksempel hvordan det blir transportert av forbrukeren og hvor langt, eller om og hvordan produktet blir resirkulert. Så når det kommer til klimapåvirkningen av produktets liv etter butikken, kan du gjøre en forskjell! 

OM DU ER INTERESSERT I DE NERDETE DETALJENE I METODE-RAPPORTENE, KAN DU FINNE NOEN AV VÅRE NYESTE NEDENFOR:


Oatly ambient enriched SE

Barista FIN

Barista UK

A dug hole
pile of dirt with a shovel
Cloud shaped divider

HVORFOR ER DETTE VIKTIG?

Omtrent en tredjedel av de globale klimagassutslippene kommer fra matsystemet*. Faktisk så er det slik at om vi slutter å bruke alt fossilt brensel i dag, ville matsystemet alene fått oss over målet til klimaavtalen i Paris, om å holde global oppvarming under 1,5 grader**. Så det er helt åpenbart at noe må gjøres og forbrukere kan ha en viktig rolle å spille. Men informasjon om klimapåvirkningen fra kostholdet vårt ser ut til å mangle***.

Derfor tenkte vi: «Hadde det ikke vært flott om det var enkelt for folk å sammenlikne klimapåvirkningen til forskjellige produkter i butikkhyllen, før de overhodet bestemte seg for hva de skal putte i handlevogna?» Men vi tenkte ikke bare det på som en «Det kunne være morsomt for oss, en liten havrebedrift, å deklarere tallene for klimapåvirkning, slik at forbrukere kan se dem»-måte, men mer på en «Vi mener at å styrke forbrukernes innflytelse skulle vært en lov, om ikke en menneskerett»-måte. For hvis man tenker seg om, er ikke et krav om å vise klimafotavtrykket til et produkt så forskjellig fra reglene for merking, av fett, sukker og andre næringsstoffer. Men det å få alle involverte til å bli enige om hvordan det kunne blitt gjort, tar tid. Så mens vi jobber med saken, har vi bestemt oss for å deklarere klimapåvirkningen – vist som antall kilo CO2e – på emballasjen og på hjemmesiden vår.

Cloud shaped divider - Bottom

HVA SKAL JEG SAMMENLIKNE DETTE MED?

Det er det som er greia, ikke sant? Akkurat nå er problemet med alle disse tallene at de egentlig ikke sier så mye, så lenge det ikke finnes noe å sammenlikne dem med. Er f.eks. 0,38 CO2e skikkelig bra, forferdelig dårlig eller et sted midt imellom? Løsningen er selvsagt at en større del av matindustrien legger tallene sine på bordet – eller helst rett på emballasjen. Noen av dere husker kanskje «Show us your numbers»-kampanjen vår der vi oppfordret bedrifter i matindustrien til å publisere klimafotavtrykkene sine. Vi har ikke gitt opp, så ta gjerne kontakt med de bedriftene du ønsker å sammenlikne oss med og krev på en høflig måte at de viser tallene sine. Du kan skylde på denne påtrengende teksten, om det skulle hjelpe.

I Tyskland bestemte vi oss for å lansere en underskriftskampanje for å gjøre obligatorisk klimamerking for matvaredeklerasjoner til en lov. Siden det beveger seg sakte, har vi bestemt oss for å jobbe sammen med andre bedrifter i en allianse kalt «Together for Carbon Labelling». Du kan lese mer her.

Og mens du venter på resultatene av disse vil du kanskje sjekke ut «One Planet Plate»-nettsiden laget av Sveriges WWF sammen med forskere. Det kan gi deg en formening om hvilke tall som er rimelige. Teorien deres er at beregningen for en bærekraftig ukesmeny er 11 kg CO2e pr. person, som er ca. 0,5 kg CO2e pr. måltid.

OK, SÅ NÅ KAN VI LENE OSS TILBAKE OG SLAPPE AV?

Nei, absolutt ikke. For selv om produktene våre er mer klimavennlige enn mange dyrebaserte alternativer, ønsker vi å gjøre dem enda bedre. Det er faktisk det vi jobber med hver dag! Så om du har litt fritid og ønsker å bli en ekspert på hvordan vi jobber (og den løpende statusen på det hele), har vi en bærekraftsrapport som bare ligger på lur på den andre enden av hjemmesiden vår og bare venter på at du skal finne den og lese den. Bare klikk her og kos deg!